André Bjerke

Robert den rødes vise
Man kaller meg Robert den røde. Javel,
det kunne jeg saktens ha funnet på selv.
Et navn må man ta,
og navnet er bra,
for noe med blod må jo jentene ha.
Heisan!
for Robert den røde.

Min mor ville gjerne ha gjort meg til prest.
Hun mente som så at jeg egnet meg best
som stiftskapellan;
jeg svarte: fy fan,
man lever jo bedre av voldtekt og ran.
Heisan!
for Robert den røde.

Hvis noen forsøker å frelse min sjel,
da slår jeg ham straks og på stedet ihjel;
ja, møter jeg sånn
en frelsende ånd,
da tar jeg og brekker av oppsynet på'n.
Heisan!
for Robert den røde.

Der glassene lyner og festen tar glans
med kortleik og jenter og dunder og dans,
der holder jeg til,
og tro hva du vil,
men Robert den røde kan spille sitt spill.
Heisan!
for Robert den røde.

Se, jentene kommer som svermer av klegg
så ofte jeg viser mitt blodrøde skjegg.
Hvem har klokken tolv
sin dyd i behold?
Jeg elsker dem fem ganger faenivold.
Heisan!
for Robert den røde.

I landet mitt står der ved annen hver vei
en galge med strikke og venter på meg.
Men det har ingen hast
med å sette meg fast,
for jeg henger så nødig mitt samfunn til last.
Heisan!
for Robert den røde.

Men spør du hva skjer når min syndige kropps
avfeldige rester skal heises til topps,
da får du til svar
at saken er klar:
da blir jeg for alvor en helvetes kar.
Heisan!
for Robert den røde.