Oppdatert
25. oktober 2007
 

 

Kultur
  Dikt og sånt
    Samuel Beckett
    André Bjerke
    Jens Bjørneboe
    Alexander Blok
    Olaf Bull
    Robert Burns
    Albert Camus
    C.M. Cioran
    Knut Hamsun
    Niels Hav
    Henrik Ibsen
    Søren Kierkegaard
    Tom Kristensen
    Sigbjørn Obstfelder
    Fernando Pessoa
    August von Platen
    Rolf H. Schøyen
    S.U. Thomsen
   
François Villon
    A.O. Vinje
    J.S. Welhaven

    Oscar Wilde
    H. Wildenwey
    P.W. Zappfe
    Julius Østbye

 

Samuel Beckett

Jeg ga opp før jeg ble født, noe annet er ikke mulig, like fullt måtte det bli født, det ble ham, jeg var inni, det er slik jeg ser saken, det var han som skrek, han som så dagens lys, jeg skrek ikke, jeg så ikke dagens lys, det er umulig at jeg kan ha en stemme, det er umulig at jeg kan ha tanker, og jeg snakker og tenker, jeg gjør det umulige, noe annet er ikke mulig, det er han som har levd, han har levd dårlig, på grunn av meg, han kommer til å drepe seg, på grunn av meg, jeg skal fortelle om det, jeg skal fortelle om hans død, slutten på hans liv og hans død, sånn efterhvert, i presens, bare hans død ville ikke være nok, det ville ikke strekke til for meg, hvis han raller er det han som skal ralle, jeg skal ikke ralle, det er han som skal dø, jeg skal ikke dø, han blir kanskje begravet, hvis han blir funnet, jeg vil være inni, han råtner, jeg råtner ikke, det blir bare knoklene igjen av ham, jeg er inni, han blir bare støv, jeg er inni, noe annet er ikke mulig, det er slik jeg ser saken, slutten av hans liv og hans død, hvordan han vil gjøre det slutt, jeg kan umulig vite det, jeg får vite det, sånn efterhvert, det er umulig for meg å si det, jeg skal si det, i presens, det er ikke mer spørsmål om meg, bare om ham, om slutten på hans liv og hans død, om begravelsen hvis han blir funnet, det vil slutte der, jeg skal ikke snakke om ormer, knokler og støv, det interesserer ikke, medmindre jeg kjeder meg i hans støv, det ville overraske meg, like mye som i hans hud, her en lang stillhet, han vil drukne seg kanskje, han vil drukne seg før, han vil ikke bli funnet, han kan ikke lenger ville noe, men før i tiden ville han drukne seg, han ville ikke bli funnet, dypt vann og en møllesten rundt halsen, et hugskott sluknet som de andre, men hvorfor en dag til venstre, hvorfor, heller enn en annen retning, her en lang stillhet, det vil aldri bli noe jeg mer, han skal aldri si noe mer, han skal ikke snakke til noen, ingen skal snakke til ham, han skal ikke snakke med seg selv, han skal ikke tenke, han skal gå, jeg skal være inni, han skal falle bums ned for å sove, ikke hvorsomhelst, han skal sove dårlig, på grunn av meg, han skal stå opp for å gå videre, han skal gå dårlig på grunn av meg, han vil ikke kunne bli der mer, på grunn av meg, det finnes ingenting i hodet hans mer, jeg skal putte inn det nødvendige.

 
 
 

 

 


Til dem som ikke har gitt opp: Fotogalleriet